08/03/2021
I anledning Den Internasjonale Kvinnedagen 2021 vil vi gjerne sette litt ekstra fokus på Glasurit billakkerer Åse Brekke Roe, som er en av de mange talentfulle kvinnene i bransjen. Under kan du lese litt mer om Åse og hvordan hun opplever å jobbe som billakkerer.
Vi ønsker alle en god kvinnedag! 🧍♀️💪
➡️ Litt om deg selv og hvor du jobber?
Jeg heter Åse Brekke Roe, er 26 år og har alltid vært glad i blanke biler og drømt om eget verksted. Denne drømmen realiserte jeg for ca 1 år siden, to uker før korona kom startet jeg opp Brekke Roe Billakkering. Så langt har det heldigvis gått bra. Verkstedet er lite og jeg jobber alene, men en plass må man starte. Jeg er målbevisst og drømmer stort.
➡️ Hvorfor og hvordan ble du billakkerer?
Har vokst opp i ei lita bilglad bygd og bærer preg av dette. Jeg har alltid vært glad i å reparere ting og detaljarbeid. Stefaren min er utdannet billakkerer og jeg fikk lov til å være med før jeg skulle velge videre utdanningsløp. Etter jeg fikk sett og prøvd litt ble jeg oppslukt og har ikke sett meg tilbake siden. Da gikk jeg to år på skole før jeg fikk meg læreplass med to års læretid. Totalt fire års utdanningsløp etter ungdomsskolen.
➡️ Hva gjør jobben interessant for deg?
Billakkererfaget gir meg utfordringer daglig samt muligheten til å lære men også mestre. Det er en gøy og fysisk jobb, selv om prosessen er lik er alltid arbeidsoppgavene forskjellig og det skaper variasjon i hverdagen. Jeg liker å jobbe med farger og ha muligheten til å ta noe som er ødelagt og fikse det. Jeg koser meg under hele prosessen fra start til slutt. Føler meg heldig som jobber med hobbyen min.
➡️ Etter din erfaring hvordan er det å være kvinnelig billakkerer?
Dette er faktisk det vanskeligste spørsmålet jeg vet om. Jeg vet ikke hvordan jeg skal kunne svare på hvordan det er å være kvinnelig billakkerer i forhold til det å være mann i yrket. Men har også forstått at jeg har vært så heldig at jeg ikke har hatt grunn til å tenke så mye over det. De verkstedene jeg har jobbet på har jeg følt jeg har blitt behandlet likt som de andre ansatte, selv om jeg kun har jobbet med menn. Men jeg lyver hvis jeg sier jeg ikke har kjent noe på det å være kvinne i et mannsdominert yrke. Noen ganger kan jeg sitte med en bitter ettersmak når noen spør meg om yrkesretning og svaret jeg får etter jeg sier jeg jobber som billakkerer er alltid "tøft eller "kult" for tydeligvis ser jeg ikke ut som et stereotypisk billakkerer i deres øyne. Hva enn det er. Akkurat som at utseendet eller kjønn definerer arbeidsinnsats og interesser, som om jeg som jente ikke mestrer det å kunne lakkere en bil. Så må vi ikke glemme standard replikken; "det er godt å høre at noen jenter tørr å bli skitten på hendene også". Da svarer jeg alltid med at jeg HATER å bli skitten på hendene mine. Det er noe av det ekleste jeg vet om og det er kun en positivt som billakkerer faktisk. Jeg bruker alltid hansker og beskytter huden for kjemikalene samt at jeg alltid er ren på fingrene når ting skal maskeres og det vil heller ikke reagere noe med produktene som blir påført i ettertid. Vinn vinn. For meg i hvert fall. Så i det store og det hele har jeg og de rene hendene mine det ganske fint som (kvinnelig) billakkerer.
